Eidsiva og Hafslund går sammen om vindkraft på land

Hafslund og Eidsiva eies av Innlandet fylkeskommune, 28 kommuner i Innlandet og Oslo kommune. Selskapene er blant Norges største energiselskaper med over 100 års erfaring i å utvikle, bygge ut og produsere fornybar kraft. Dette har bidratt til industriutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. 

- Vi representerer et robust offentlig eierskap som sammen med vertskommuner og grunneiere vil kunne ivareta lokale hensyn og regionale ringvirkninger på en god måte, sier konserndirektør for strategi og vekst i Eidsiva, Petter Myrvold. 

- Utvikling, utbygging og drift av vindkraft på land handler til slutt om felleskapets verdier og ressurser. Gode prosesser og bred involvering er derfor viktig. Sammen med positive ringvirkninger mener vi dette er viktige faktorer for å oppnå lokal aksept og god sameksistens for nye vindkraftutbygginger på land i Norge, sier visekonsernsjef og administrerende direktør i Hafslund Vekst, Martin S. Lundby.

Sør-Norge er godt egnet

Eidsiva og Hafslund har i første omgang kartlagt potensialet for vindkraft på Østlandet, og er allerede i innledende sonderingssamtaler med noen kommuner og grunneiere. Selskapene utelukker ikke at andre landsdeler også kan være aktuelle. Selskapene ser spesielt etter lokasjoner hvor en etablering kan løse lokale og regionale kraftbehov og bidra til positive ringvirkninger. 

- Å utvikle og bygge ut vindkraft på land er både kostnads- og tidseffektivt sammenlignet med andre fornybare energikilder. Teknologiutvikling de seneste årene gjør at vi også kan utvikle flere gode prosjekter i mindre vindutsatte områder som for eksempel på Østlandet. Dette er en stor fordel for oss som har en sterk tilstedeværelse i hele regionen, og legger et godt grunnlag for sameksistens og samarbeid med aktuelle vertskommuner, grunneiere og lokalsamfunn, sier Myrvold.

Viktig for norsk energiforsyning

Energikommisjonen etterlyser 40 nye terrawattimer innen 2030. Statnetts seneste rapport peker på risikoen for at Sør-Norge kan få kraftunderskudd allerede fra 2025, og et nasjonalt kraftunderskudd fra 2026/2027. 

- For å sikre nok kraft til elektrifisering av samfunnet og industrielle formål, må vi utnytte alle aktuelle former for fornybar energi i Norge. Derfor er det naturlig også å vurdere vindkraft på land, ved siden av havvind, solkraft, vannkraft og energieffektivisering, sier Lundby