Planinitiativ i Froland med redusert antall vindturbiner

Ved å redusere antall vindturbiner i Krossbotfjellet-prosjektet blir det mindre støy fra kraftverket og færre inngrep i naturen. Endringen er et resultat av dialogen med politikere og innbyggere i Froland, men også av at nye beregninger og vurderinger får stadig bedre kvalitet etter hvert som prosjektet utvikler seg. Krossbotfjellet var opprinnelig planlagt med 33 vindturbiner, mens i de reviderte planene er det plass til rundt 20 turbiner.

– Det er viktig for oss å utvikle prosjektet i samarbeid med kommunen og innbyggerne i Froland. Vi har gjennomført flere møter og opplever at mange er bekymret for støy. Derfor har vi valgt å redusere antall vindturbiner. Dette innebærer blant annet at de to sørlige delene av prosjektet utgår, en turbin lengst i øst er tatt bort, og vi ser på muligheter for å endre på turbinplasseringene i nord, forklarer senior prosjektutvikler Espen Behring i Skagerak Energi på vegne av de tre selskapene.

Utbyggerne vil holde et nytt informasjonsmøte 23. oktober. I dette møtet vil vi fortelle mer om endringene vi nå vurderer.

Fortsatt gode inntektsmuligheter

Selv om prosjektet reduseres i størrelse, er inntektsmulighetene for Froland kommune fortsatt betydelige. Hvis Krossbotfjellet realiseres med rundt 20 vindturbiner, vil kommunen sikres en årlig inntekt på ca. 25 millioner kroner.

–Sentralt for norsk krafthistorie er at vertskommuner og fellesskapet sikres en andel av verdiskapingen fra våre felles naturressurser. Vi er stolte av å bidra til verdiskaping i alle våre vertskommuner, slik vi har gjort i årevis gjennom utbygging av vannkraft, sier Behring.

Kraftverket er anslått til å kunne gi en samlet effekt mellom 130 MW og 165 MW. Samlet vil det kunne gi en kraftproduksjon i intervallet 430-550 GWh. Det tilsvarer det årlige strømforbruket et sted mellom 27 000 og 34 000 husstander hvis man tar utgangspunkt i at en gjennomsnittlig husstand bruker 16 000 kWh per år.

Kommunen har siste ordet

Regjeringen har styrket kommunenes rolle i planleggingen av vindkraft på land. Det nye regelverket innebærer at det ikke kan gis konsesjon for vindkraft før tiltaket er avklart etter plan- og bygningsloven, noe som i praksis betyr at kommunen har vetorett.

– Det nye regelverket gir kommunen en større rolle i planleggingsfasen. Dette er vi positivt på fordi det legger til rette for økt medvirkning. I tillegg kan kommunen si nei til utbygging også etter at prosjektet er ferdig utredet. Vi mener derfor det er både trygt og klokt å vente med å konkludere til konsekvensutredningen er utført og alle fakta er på bordet, sier Behring.

Eidsiva, Hafslund og Skagerak Energi er tre store, offentlig eide kraftprodusenter som eier og drifter 134 vannkraftverk og 3 vindkraftverk fordelt over hele Sør-Norge.